Årskonferansen Sirk Norge 2025, klare for aksjon?

Temaet på årets konferanse var Fra ambisjon til aksjon og gir en forventning om at nå er tiden for handling her og at vi kan se resultater av faktiske prosjekt. Ble denne forventningen møtt? 

Etter mange mer eller mindre svulstige ord, er det lettere å forholde til konkrete prosjekter som ombruk av brannslukkere og gjenbruk av dun til bruk i nye dyner og puter. De konkrete prosjektene er satt ut i liv gjennom samarbeid, som Slåkke! som fra Miljø Norge, hvor branslukkingsapparatene som er levert inn på gjenvinningsstasjoner omkring i landet, sendes videre til fabrikken i Lier for å tømmes og fylles opp på ny. Norsk Dun selger dyner med dun som er renset og klar til gjenbruk, med serien NUD. 

Samarbeid muliggjør også at Ikea kan selge brukte og rensede madrasser, gjennom ReMadrass' ordning. 

Reduksjon av tekstilavfall 

Andre konsepter er ikke like konkrete. Å få tak på når produsentansvar for tekstilindustrien vil lanseres var ikke like håndfast, ei heller hva som er den beste løsningen for å minske mengden med tekstilavfall.

Begge temaene ble diskutert i bolken "Hva vil vi med produsentansvar i Norge?". Det ble presentert av representanter fra Miljødirektoratet og SINTEF. Produsentansvar for tekstil blir påvirket av noen utfordringer som gjelder næringen:
For dårlig kildesortering ødelegger for gjenbruken, og produktene er uegnede for gjenbruk og materialgjenvinning, i tillegg til utbredt grad av netthandel. 

Norge har i liten grad har en egen tekstilindustri, men er avhengig av eksport og import. Før og for salg importerer vi tekstiler fra utlandet, særlig fra Kina og Bangladesh. Vi importerer 80 % og for det meste syntetisk tekstilene til Norge. Når tekstil kastes eksporerer det og som ender i Asia og afrikanske land, etter omsortering i Europa.Kun 3 % av tekstilavfallet i Norge selges på nytt i gjenbruksbutikker i landet.

Disse faktorene gjør at flere land påvirkes av endringene i Norge, med tanke på økonomi, arbeidsforhold og CO2- utslipp. Det gis ikke et klart svar på om det er økte gebebyrer eller avgifter på tekstiler som er mest effektivt middel for å redusere påvirkningen fra tekstilavfall, men endringene som gjøres i Norge vil påvirke internasjonalt. 

Disse funnene ble presentert på konferansen, som et sammendrag av rapporten "From local strategies to global sustainability - A macroeconomic analysis of Extended Producer Responsibility scenarios for the Norwegian consumer textiles sector" skrevet av forskere på SINTEF. 

Nye produkter gjennom gjenbruk 

Kan vi få en norsk tekstilindustri med mer resirkulering? Om det blir et market for resirkulert tekstil mener Pål Erik Haraldsen fra Norsk Tekstilgjenvinning at det er mulig. Vesar, Kirkens Bymisjon, Norsk Tekstilgjenvinning viste andre eksempler på produkter som resultat av samarbeidet deres. Både badeponchoer og nye produkter av resirkulert tekstil (t-skjorter) er eksempler.
Utfordringene for tekstilmarkdet i dag er at det oversvømmes av tekstiler som egentlig er restavfall (som brukt undertøy) og tekstilavfall med lav gjenbruksverdi grunnet blandingsmateriale.
Målet er at minst mulig tekstil skal sendes til forbrenning. I stedet skal mottakssenterne få rene og tørre fraksjoner, som kan brukes til materialgjenvining eller selges på nytt. 

Samarbeid er nøkkelen

Hovedpoenget fra konferansen var at samarbeid er uungålig- det er umulig å innovere nok og få gjennomført løsninger alene.
Om det så er kommuner, private bedrifter eller Norge som land, er vi for små til å klare alt alene. Vi er avhengige av å dele kompetanse, midler og ressurser mer hverandre. 

Som Vladislav Kazanskiy fra LoopFront pengterte: For å spare penger må man bruke penger. I deres tilfelle koster det litt å sette opp løsningen, som deretter kan gi mye innsparing for fattige kommuner som kan ombruke møbler framfor å kjøpe mye nytt. 

I galleriet 

På første bilde sitter selgerne Helge og Jon Terje (f.v), pluss salgssjef Florian (til høyre). 

Ida har startet nedrigg på bilde nummer to.